Tags:
Illustrasjon av Bjørg Thorhallsdottir
Det kan være vanskelig å like et menneske som ikke er glad i seg selv. For er du glad i deg selv, vil du behandle deg selv som du vil behandle andre. Gjør du det blir du den beste utgaven av deg selv.
Men hvorfor er det så vanskelig å like seg selv, hvorfor behandler vi oss selv på en måte vi aldri kunne tenke å behandle andre?
Hva sier vi egentlig til oss selv? Det måtte både terapi og kurs ( Kurs i belastningsmestring) til for at jeg skulle bli klar over at mine følelser bunner i bevisste men også ubevisste tankemønstre.
Jeg har hele livet følt at jeg har måttet tilpasse meg. Gi plass og rom for andre. Og det er jo veldig fint det, men man kan tilpasse seg ihjel. Bli usynlig, tatt for gitt og ikke minst synet på sin egen verdi og ressurser blir marginalisert.
I barndommen ble jeg utsatt for oppdragelse, i dag kalt sosialisering eller dannelse. Da jeg vokse opp var det de voksne som skulle høres. Rake motsetningen til i dag. Det betyr at jeg tidlig måtte legge til side mange av mine behov til fordel for voksne sine behov.
Eks: " Da pappa sov på ettermiddagen. Da lå han på soffaen i stuen, og vi måtte være stille og ikke si en lyd. Jeg husker at jeg satt i stolen og glante i veggen. Jeg tilpasset meg"
Dette er bare et av mange eksempler.. Men dette har vært med på å forme en måte jeg har forholdt meg til verden på. Da jeg fikk barn, ble jeg motsetningen til min egen barndom. Jeg tilpasset meg mine barn, ga avkall på det meste av mitt voksenliv. Og da min samboer ble syk tilpasset jeg meg hans sykdomstilstand.
Jeg tilpasset meg ihjel, ble nesten borte. Å bare være noe for andre og ikke seg selv vil gjøre deg ulykkelig og til slutt kanskje syk.
I fare for å bli missforstått så mener jeg at det er utrolig viktig å kunne tilpasse seg, på lik linje som det å hevde seg selv er viktig. Det handler om et gi og ta forhold. Og for å kunne fungere sammen i grupper, små demokratier så må det være en fin balanse mellom disse. Men når det kun blir en av delene, det er da det får konsekvenser.
Bare fokus på selvhevdelse i grupper med andre er jo heller ikke bra. Når blikket, behovet og fokuset kun er vendt innover på og i en selv. Faren er nok her at disse menneskene fort kan bli ensomme. De tilfører lite til fellesskapet.
Men ingen har direkte sagt til meg at dette er en forventning til meg. Dette "kravet" har jeg selv skapt. Som bunner i en leveregel fra da jeg var barn.
" Jeg har selv lagt mye ansvar på mine skuldre".
Følt at jeg har måtte ta ordet, stå støtt i situasjoner og tatt ansvar, følt ansvaret for at stemningen rundt bordet skal være god, tilpasset meg avtaler utifra andre sine behov. Har til og med som voksen spurt om det er greit om jeg drar på trening. " Går det greit at jeg....."
" Nå synes jeg det er greit å si nei til avtaler og innvitasjoner når jeg kjenner at kropp og psyke trenger en pause. Vi skal gjøre det man vil og har behov for.. Samtidig er ikke verden i svart - hvitt, den kommer i mange nyanser. Det betyr at man av og til må sette seg selv til side for noe som er større enn deg selv. Det kalles empati".
Det har alltid vært viktig for meg å være et godt medmenneske. Men det er jo ingen motsetning i å være et godt medmenneske og ta hensyn til en selv.
Jeg skjønner nå at det er en nødvendighet for at jeg skal få et godt liv. Tenker nå at jeg håper at jeg blir veldig gammel. Det er jo så mye jeg vil oppleve, erfare og gjøre.
Vi er tankene våre. Tankene våre skaper følelser og handlinger.
Likevel har denne måten å forholde meg til verden på gjort meg veldig god på noe. Jeg har blitt god på å tilpasse meg ulike miljøer. Jeg fungerer godt i samarbeid med ulike typer mennesker, uavhengig legning, kjønn, alder, religion og verdisyn. Jeg sklir lett inn og ut av ulike typer roller. Dette har medført at vi sammen som oftest kommer frem til en løsning, eller bare har en grunnleggende respekt for at vi har ulike meninger uten at samarbeidet pulveriseres. Dette sammen med et genuint positivt menneskesyn som skaper tillit og trygghet. Dette vil jeg ta vare på og verne om inn i min nye fremtid.
Ta vare på tiden din!
