Ta vare på de relasjoner som vil deg godt. Å bli elsket på tvers av sine feil og mangler.

Du kan ta av deg tåspisskoene

gå barbeint i gresset

danse barbeint etter egne noter.

Vet du hvor flott du er

hvor begavet

hvor fantastisk

Du trenger ikke å bevise noe

annet enn den du er.

Dans i glede etter dine egne noter

og det vil være den vakreste dansen

du noen gang har danset.

Tekst og Illustrasjon: Bjørg Thorhallsdottir

Hele tiden forholder vi oss til hverandre i relasjoner. Vi går inn og ut av ulike roller og sosiale settinger. På mange måter er relasjonene livsviktig i forhold til vår eksistens. Videre kan relasjonene være så ødeleggende at du mister deg selv og din verdi. Da snakker vi om dysfunksjonelle relasjoner. Og jeg tror vi alle har erfaringer på dette området. 

"Det finnes gode og dårlige relasjoner"

God helse fordrer mennesker som vil og gjør deg godt. 

Nå kommer jeg først og fremst til å snakke om de nære og " selvalgte" vennskapsrelasjoner.. Noen vennskapsrelasjoner har vi også av gammel vane. Det gir lite, men vi har kjent hverandre så lenge så da blir det sånn. 

Hva er det å " innvistere" i en vennskapsrelasjon?

Da vil jeg først tegne et bilde på hva som er viktig for meg når jeg skal skissere en vennskapsrelasjon: 

Målet med en slik relasjon må bygges på likeverd. Et verdifullt jeg og et verdifullt du. Likeverd bygges på gjensidighet, der begge gir og tar noe, beriker relasjonen. Det skal gi deg en genuin følelse av å være viktig og verdifull. Dette innebærer å bli akseptert også for de " feil" og " mangler" du måtte ha. For det har vi alle i større eller mindre grad, alt avhenger av hvordan vi har det. Det er det som gjør oss til mennesker, og ikke roboter. 

Det ligger mye verdier i slike relasjoner, en grunnleggende respekt. Ordet bunner fra det latinske ordet RE SPEKTARE som betyr å se på nytt. Altså se med nye øyne.  Å se hverandre med nye øyne. På denne måten holder vi oss opplyst, og ikke graver oss ned i gufs og gamle fordommer. 

Så hva er å innvestere? For det skal gå begge veier. Jo det handler om gi oppmerksomhet, det handler om å prioritere hverandre, " ofre" tid. Det handler også om å få noe igjen, en innput, en avkastning i form av f.eks støtte, energi, kjærlighet. 

Slike nære relasjoner krever mot. Et mot om å stille seg åpen og sårbar. En må våge å gi av seg selv, våge å dele. For det er her jeg mener magien skjer. Det er her du finner vennene dine som du gjemmer i hjertet ditt. 

Vennskap du vil pleie og vanne. Venner som står deg bi i tykt og tynt, i sol og i regn. 

Vårt syn på oss selv, og vår forståelse speiles i omgivelsenes blikk. 

 George Herbert Mead,den amerikanske filosofen , sosiologen og psykologen er en av sosialpsykologiens grunnleggere. Han inntroduserte oss for det vi kaller speilingsteorien. Han mente at mennesket samtiditg er et aktivt " subjekt" og et observerende " objekt". Sistenevnte handler om å se seg selv fra utsiden. Han snakker også om " Den generaliserte andre". Og det handler om hvilke forventninger andre har til vår sosiale atferd. Den generaliserte andre er således et element som påvirker og kontrollerer både "jeg" og " meg" ved å sette føringer for våre sosiale handlinger og vår selvanskuelse.

"Synes det er viktig å få frem hvor avgjørende viktig det er at du omgir deg mennesker som på alle måter er helsebringende"

Det er kanskje mer viktig enn noen gang å sette fokuset på hvor stor innflytelse omgivelsene har på oss. Og hvordan dette påvirker egen helse på godt og vondt. 

Venner skal ikke styre deg i en retning hvor du må bli noe annet enn deg selv. Slike vennskap er for meg uekte, og er ikke opptatt i å bekrefte at du er god nok i kraft av å være deg selv. Det slites på egenverd og grunnleggende verdier som går på bekostning av din identitet. Å gå på akkord med deg selv, vil i lengden gjøre deg syk. Derfor synes jeg det er viktig å gjøre seg en status over hva man vil med livet sitt, og hvem som skal være en del av det.

"Jeg har vært ensom i store grupper. Til dels usynlig. Faren er at man begynner å tro at man er rar og annerledes og ikke bra nok."

Jeg har følt meg ensom og tilsidesatt i store grupper. Opplevd å ikke være bra nok. Der hvor interessen for yrke, inntekt og kroppslig dyrkelse har vært det viktigste. I miljøer der hvor man blir spurt om hva man jobber med er viktigere enn hvem du er. Dette er for meg dårlig utgangspunkt for å bygge vennskapsrelasjoner. 

" Jeg stusser over svarene menneskene gir hverandre. Når du spør hva du jobber med eller studerer, kommer det ofte titler som ikke sier meg stort eller at man tar en bachelor, men aller helst en master. Dette sier meg ingenting om hva du studerer, kun lengden på studiet. Kan man ikke bare kalle en spade for en spade og si hva man holder på med. Og ikke pakke det inn for at man vil ha beundrende blikk. Jeg er førskolelærer og dermed basta. Faktisk en ganske god en også"

 " Der kommer kommer pedagogen med fotformsko og fjær i øra som bare er opptatt av følerier"

Jeg har sett blikkene, de skjeve smilene. Det har gjort meg forbanna.. Likevel har jeg lært meg at jeg ikke kan gå inn i andre sine hoder og tillegge dem motiver. Jeg kan kun gjøre noe med mine egne tanker. Og være snill med meg selv. Dessuten har jeg nok hatt et skjult prosjekt, et prosjekt der hvor alle skal like meg. Dette er samtidig et helt urealistisk og uoppnåelig prosjekt. vi kan ikke alltid enes, og kjemien det kan vi ikke alltid gjøre noe med. Så jeg jobber med saken. Det viktigste for meg er å være ekte, snill og ærlig. Og holder det ikke at de menneskene du er glad i, liker deg for at du er akkurat deg? Det er vel egentlig et retorisk spørsmål.

Hvor vil jeg med alt dette?

Mener og tro at det er Bjørg Thorhallsdottir som skisserer et fantastisk bilde på hvilke mennesker du vil ha i livet ditt. Om du tenker deg at du skal ut på en livslang reise. Ditt kjøretøy er en båt med plass til 5 mennesker. Reisen skal vare livet ut, i storm, i solrike dager, ja alle nyanser, opp og ned. Hvilke 5 får plass hos deg?  Ta deg tid til å tenke. Og du legger pliktetiske tanker til side, dette skal gå på signifikante personer og ikke at blod er tykkere enn vann. Jeg har ennå ikke betemt meg hvem disse er. Men har et par som har fått hedersplass. 

Illustrasjon: Bjørg Thorhallsdottir

Dette bildet har fått meg til å revurdere alle mine relasjoner. Snu opp og ned, fører et imaginært regnskap.

Jeg vet ihvetfall at i mitt liv skal jeg omgås mennesker som vil meg vel. Som liker meg for den jeg er. Og er jeg rar så er jeg vel det. Da blir det ihvetfall ikke kjedelig. Har til og med fått høre at jeg er ganske festlig.